Levanger
kunstforening
30 år i 2007
Den første tida
I Levanger var det en latent interesse for kunst som ble kraftig stimulert av kunstforelesningene som Sverre Krüger hadde på 70-tallet. Det vokste fram et ønske om å danne en forening der visning av profesjonell kunst skulle være temaet. Året var 1977, – og Namsos hadde allerede i 30 år hatt sin forening, – Steinkjer fikk sin forening i 1967. Det var på tide at også Levanger fikk et forum som kunne viste tidens kunstuttrykk.
Et interimstyre ble dannet av Inger Holmlimo, Berit Kregnes, Sverre Krüger og Otto Bull.
Åpningsutstillingen i den nye foreningen ble holdt 28.4.77-1.5.77 og temaet var Trønderkunst gjennom 100 år. Den besto av kunstverk fra Trondheim kunstforenings samling. Allerede 26.5.-29.5 ble det holdt en ny utstilling; -separatutstilling med malerier av Solrunn Rones.
Interimstyret la ned et godt arbeid før det innkalte til det første årsmøtet 4.10.77. Det ble produsert utstillingsmateriell; – stativ med sponplater til å stille ut maleriene på slik at det skulle bli enklere å stille ut uavhengig av lokale. Interimstyret tok kontakt med foreningene i Namsos og Steinkjer og hadde intensjoner om samarbeid og sambruk av produserte utstillinger. Det nyvalgte styret ble bestående av formann Sverre Krüger, viseformann Inger Holmlimo, sekretær Otto Bull, kasserer Berit Kregnes og styremedlem Eli Anne By. Det ble vedtatt statutter for foreningen. Formålet skulle være:
- Å fremme interessen for kunst
- Arbeide for etablering av et fast galleri i Levanger.
De første 15 månedene ble det holdt 15 utstillinger! Det er svært mye og en kan bare ane hvor mange timer med frivillighetsarbeid som ble nedlagt av ivrige ildsjeler. I tillegg ble det arrangert temakvelder, to om Edvard Munch og en kveld om kunst fra barokken. Den nyoppussede Losjen ble brukt til utstillingslokale, men også Bøndernes hus og Menighetshuset ble benyttet. Som leietaker måtte en tilpasse seg andre låntakere. Allerede etter første året peker årsmeldingen på at Brusve gård burde bli kulturhus i Levanger og fast utstillingslokale. Det ble kjøpt inn kunstverk av Anne Breivik, Oluf Føinum, Vigdis Hareide og Anders Kjær som alle hadde utstillinger på Levanger. Tanken var å lage en samling som kunne danne grunnstammen av kunst i et nytt galleri i Levanger. Foreningen hadde 107 medlemmer etter det andre årsmøtet.
Publikumsstyrt kunstformidling
Samme år som Levanger kunstforening ble etablert, ble også det første konstituerende møte i Norske kunstforeningers landsforbund (NKLF) holdt på Lysebu i november. Det skulle være en samleorganisasjon for den ideelle, publikumsstyrte kunstformidlingen. Levanger kunstforening ble raskt medlem, og i 1983 ble alle medlemmene kollektivt innmeldt i NKLF kunstforlag. Dermed fikk alle medlemsbladet Vi ser på kunst, senere KUNST. Kunstforlaget gikk konkurs i 2006 og medlemmene får dermed ikke noe kunstblad. Det er et stort savn.
I 1985 ble det gjennom statsbudsjettet besluttet å styrke den publikumsstyrte kunstformidlinga. Frakttilskudd og støtte til utstillinger fikk en betraktelig økning gjennom St.prop. nr 1 84-85. Bevilgningen til NKLF sentralt økte med 145 % til 840 000. Dette betydde mye for foreningene rundt i landet. Det ble mulig å få støtte til å frakte kunstverk langveisfra og gode lokale prosjekter kunne få støtte til arbeidet. NKLF laget også en håndbok for kunstforeninger for å heve kvaliteten på kunstformidlingsarbeidet.
Årsmøtene med kunstfestivaler som NKLF arrangerte i samarbeid med lokale kunstforeninger ga mange gode kunstopplevelser for de som deltok. Levanger kunstforening har hatt utsendinger til de fleste årsmøtene og har dermed fått tatt del i tidens strømninger når det gjaldt samtidskunst gjennom utstillinger, foredrag og performances. Møtet med andre ivrige kunstelskere ga kraft og inspirasjon til videre arbeid på den lokale arenaen.
26. oktober 1985 ble det dannet fylkeslag av Norske kunstforeninger i Nord-Trøndelag. Et interimstyre drev laget fra 2. mars 1985. Tanken var å kunne samle foreningene i fylket til kurs og opplæring i foreningsdrift og utstillingsteknikk og stimulere til nydannelse av kunstforeninger i fylket. Likeså kunne fylkeslaget lage vandreutstillinger for kunstforeningene. Laget skulle også være et bindeledd mellom fylkeskulturetaten og foreningene og fordele midler til lagene etter søknad om bidrag til utstyr og utstillinger.
Lokaler
Det var en utfordring å finne lokaler til utstillingene. Galleri Charlotte, Losjen, Bøndenes hus og Levanger Menighetshus ble brukt. Likeså kinokjelleren, Galleri Hattrem, Frol videregående skole og Gulbygget ved Levanger skole. Da det nye Rådhuset sto ferdig i 1988, arrangerte foreningen en stor kollektivutstilling der det senere ble apotek. Kunstforeningen var på stadig vandring, og det bød på mye arbeid. Hvert lokale måtte klargjøres for utstillinger, lysforholdene var oftest utilstrekkelige, det var nøkkelproblematikk og sambruksproblematikk. Ønsket om å utvikle Brusve gård som kulturhus ble sterkere.
I 1982 var foreningen på befaring på Brusve sammen med representanter fra Kulturstyret for å undersøke om en kunne bruke hovedlåna på Brusve til utstillinger. Det ble dannet et interimstyre for Brusve Gårds Venner med tanke på å få fortgang i arbeidet med å få Brusve omdannet til et kulturhus.
Før en kunne innby til den første utstillingen på Brusve, måtte det et stort dugnadsarbeid til med rydding, vasking og bortkjøring av rusk og rask. I utgangspunktet var stuene i det gamle, fredede og ikke vedlikeholdte huset lite egnet for utstillinger. I storstua ble gulvet slipt og malt. Veggene ble kledd med avispapir som Norske skog sponset. Den første utstillingen som ble holdt der var med bilder av Marianne Hallbauer 16.-23. juni 1983.
Det ble opprettet et styre for museet på Brusve og i 1985 ble det en drøfting med styret om opprustning av /innredning av uthuset på Brusve med tanke på å få et galleri der. I 1986 ble kunstforeningen med på et storstilt dugnadsarbeid sammen med Brusve Gårds Venner for opprustning av uthuset til galleri. I 1989 ble det gitt støtte til tiltaket fra Kulrurrådet og i 1990 inngikk Levanger kunstforening en avtale med museet om å betale ei årlig leie for lokalet (Galleriet på Brusve) på 7.000 kr pr år. Senere steg leien til 9.000 kr. Det ble installert belysning med midler fra NKLF (15.000 kr) og Levanger kommune (5.000 kr), og kunstnerne som hadde utstillinger der sa seg stort sett fornøyde med lokalet. I Galleriet på Brusve ble det holdt mange utstillinger fram til leieavtalen ikke ble reforhandlet med Levanger museum i 2003. Ikke alle utstillinger ble like godt besøkt. Det kunne ha flere årsaker, men en av dem var at lokalene ikke lå nok sentralt til. Det ble forsøkt med samarbeid om flere arrangementer samtidig, som juleutstillinger, og det ga synergieffekter i form av flere besøkende. Men vaktene opplevde også å sitte ensomme på utstillingene i åpningstiden. Museet hadde signalisert at eget behov for lokalene var økende. Et midlertidig lager for kunstskattene ble kjelleren på Levanger videregående skole. Så gikk noen år med bruk av skiftende lokaler, – Breidablikktunet på Nesset, Dampskipsbrygga og Levanger bibliotek.
I 2003 ble det diskusjoner om kulturhussatsing på Frol videregående skole. Samtidig skulle Levanger videregående bygg nytt, og det ble meldt interesse fra LK om å få lokaler der. Den gamle rektorboligen i Kirkegt. 1 var et attraktivt sted for å etablere et eget kunstforeningshus. Men ingen av disse planene ble realisert.
I 2005 inngikk Levanger kunstforening en intensjonsavtale med kommunen der bruk av tidligere Levanger skole (Gulbygget) til utstillingsformål var en del av avtalen. Der fikk foreningen samtidig kontorfellesskap med deler av kulturetaten og mulighet til å bruke rom til kaffeservering. Et kjellerrom i Rådhuset med egnet temperatur og fuktforhold ble frigjort til lager for foreningens kunstverk.
Endelig hadde Levanger Kunstforening et fast lokale der kunst kunne vises! Lokalet er i den gamle folkeskolen, Gulbygget, fra 1878. Huseter Levangers eldste offentlige bygning og har blant annet huset kommunens festsal, amtsformannskap, formannskap, folkebibliotek og skole. En storstilt dugnad måtte til for å få lokalet i hensiktsmessig stand. Etter ca 700 dugnadstimer med rydding, vasking, sparkling og maling var vi ganske fornøyde. I første etasje sto vegger, vinduer og tak i lokalene lysmalte og innbydende. Levanger videregående skole ble med og monterte lysarmatur. Frivillighetssentralen bidro med snekring av sokler og montering av lettvegger. 28.02. 2006 kunne vi ta i mot den første utstillingen; PlastEtikk, med kunstproduksjoner fra kulturskolene i Nord-Trøndelags fylkesutstilling. Dette var en utstilling av og for barn. Utstillingen ble utviklet i et samarbeid mellom profesjonelle kunstnere, pedagoger og kunstskolene i fylket.
Foreningsarbeid
I likhet med mange frivillige organisasjoner har det heller ikke for kunstforeningen vært like lett å finne ledere og styremedlemmer til foreningen. Det trengs et handlekraftig styre som er villige til å bruke av sin fritid for å bringe kunsten fram til folk. Det er mange oppgaver som skal ivaretas:
- Planlegging av utstillinger og avtaler med kunstnere til utstillinger
- Finansiering av tiltakene, medlemsverving, sponsorarbeid og kasserervirksomhet.
- Selve utstillingsarbeidet, det å presentere kunstgjenstandene i et helhetlig uttrykk
- Å ta vare på kunstverkene som kunstforeningen har i eie, registrere disse og administrere utleie til medlemmer.
- Å sitte vakt på utstillingene og ivareta salg og informasjon.
- Å skaffe lokaler og utstyr som trengs til utstillingene
- Oppdatering av hjemmesider
- Vanlig foreningsarbeid med fordeling av arbeidsoppgaver, innkalle til møter, føre referater og finne praktiske løsninger for utfordringer av mange slag
- Å lage invitasjoner og plakater til utstillingene
- Åpne utstillingene og ta imot publikum; – som er en av de største gledene ved å drive kunstforeningsarbeid.
Ledere i Levanger kunstforening
1977-78 Sverre Krüger
1979-83 Otto Bull
1984-85 Guri Leangen Herje
1985-87 Ole Erikstad
1988-89 Oddvar Lynum
1990-91 Unn Magni Vik
1992-93 Guri Leangen Herje
1994-97 Greta Tvete Vollan
1998 Delt lederskap mellom Helge Hartmann, Mia Åby og Kjellrun Støp
1999 Delt lederskap mellom Kjellrun Støp, Aase Solberg og Mia Åby
2000-01 Kjellrun Støp
2002 Styret manglet leder (Fordeling av arbeidsoppgaver i styret)
2003 Kai-Reet Mereste Tennes
2004-06 Styret manglet leder. (Fordeling av arbeidsoppgaver i styret.)
2007-? Tove Maria Guttelvik
20?? – Lise Værvågen
Medlemstallet har variert mellom 110 og 230.
Viktige utstillinger/arrangementer/temaer
Når en ser tilbake i protokoller og avisarkiv gjennom de 30 årene som har gått, er det fristende å nevne noen av utstillingene som har vært. Dette er kun noen smakebiter og valgt ut som eksempler på hva som har blitt gjort. Det har vært mange gode utstillinger med lokale kunstnere fra Trøndelag, men også mange fra andre deler av landet og utenlands.
Lokale kunstnere
I 1982 var det en utstilling i Galleri Hattrem med Nils Aas` skulpturer og tegninger og John Rollseths malerier. I samme år og lokale hadde Ove Stokstad en grafikkutstilling som ble supplert med jazzkonsert. Det var populære tiltak med stor tilstrømning.
Bjarne Tangerud var tannlege i Levanger men hadde malt i mange år. I 1983 holdt han sin debututstilling. ”Kunstsuksess for 80-åring på debututstilling” skrev Levanger-Avisa 30.08.83. Over 1000 besøkte utstillingen. Kunstforeningen fikk to malerier i gave fra kunstneren og kjøpte også ett. Etter Tangeruds død ble det i 1999 holdt en minneutstilling. Kunstforeningen mottok en gave fra Kari og Terje Tangerud med dias der 64 bilder av maleriene var avbildet.
I Forretningsbankens lokaler i ble det i 1984 og -85 arrangert skiftende vindusutstillinger i samarbeid med trønderske kunsthåndverkere i Trondheim. Inne i bankens lokaler ble månedens bilde fra kunstforeningens samling presenteret.
I anledning av at Levanger by feiret 150 år og byen hadde fått nytt rådhus, ble det holdt en flott Jubileumsutstilling 17.-23. september i 1986. 40 arbeider av kunstnere med tilknytning til Levanger stilte ut i det som senere skulle bli lokaler til Levanger apotek. Det var verker av Jakob Weidemann, Håkon Bleken, Louis Kvalstad, Benny Motzfeldt, Marianne Hallbauer, Fred J Aarvik, Ivar Ugelstad, Bjarne Tangerud, Arn og Johannes Todal, Eli Anne Bye Tiller, Roald Stevik, Hanna Ryggen og Solveig Grøneng Moe. Utstillingen ble godt besøkt, og hadde stor omsetning.
I 1994 ble det laget en Haugtussakveld. Håkon Bleken hadde laget ei mappe med grafikk til Arne Garborgs Haugtussa, og han fortalte om framgangsmåte og teknikk for produksjonen. Ragnhild Vannebo leste dikt, og Jon Pål Inderberg tonsatte det hele med vakre toner fra saksofonen.
Til minne om brødrene Louis og Elliot Kvalstad produserte Teaterverkstedet i samarbeid med kunstforeningen kveldsforestillingen ”Cafe rotonden, stemning i rosa og svart” i kinosalen i 1995. Det ble lånt bilder fra private samlinger til en utstilling i kinofoajeen. Marit Aabel laget kulisser. Ragnhild Vannebo fremførte dikt. En flott kveld med påfølgende dessertaften hos Berit Groven.
I 1995 til -97 foregikk det et stort registreringsarbeid over trøndermaleren Fred Johnsen Aarvik (1918-1974). Han hadde tilknytning til både Steinkjer og Levanger, og det var naturlig å ta kontakt med Steinkjer kunstforening for et samarbeid. Det ble registrert ca 200 bilder, 142 av disse ble avfotografert og finnes som dias. På utstillingen var det 54 verk. Et minneskrift ble skrevet av Robert Øfsti. Dette prosjektet ble støttet av NKLF, N-T fylkeskommune, Levanger og Steinkjer kommuner, fotograf Hattrem, Gjensidige forsikring, Christina, Capelli, Backlund hotell og Trønder-Avisa.
Det er gitt plass til utstillinger av mange kunstnere og amatørkunstnere tilknyttet Levanger. Dette for å stimulere til økt kunstinteresse og engasjement av innbyggerne i kommunen.
Samarbeid om og med utstillinger
Å formidle profesjonell kunst har gjennom alle år vært foreningens mål. Samarbeidet med andre kunstinstitusjoner ble derfor viktig for å få hit sentrale norske kunstnere. Fra Riksgalleriet, senere Riksutstillinger har vi mottatt flere vandreutstillinger, noen ganger med omvisere som veiledet publikum og elever gjennom utstillingene. Museet for samtidskunst har vært her i bl.a. i 1990/1 med utstillingen Situasjoner og sansinger. I 1992 bidro de med en flott utstilling på Brusve av Rolf Nesch. Trøndelagsutstillingen med juryerte arbeider har gjestet kommunen flere ganger. Nord Trøndelag fylkeslag av NKLF har produsert flere sterke utstillinger, – det var også flere utstillinger i samarbeid med Galleri Ismene. Tegneforbundet, Norske grafikere og Frie fotografer har også bidratt.
Andre kunstutstillinger
og kunstnere som blir husket
Her kunne mange vært nevnt, men noen trer sterkere fram i artikkelskriverens minne enn andre.
- oktober 1987: En stor utstilling fra Bangladesh og Tanzania. Ruth og Ola Ingul og Eln Karin og Helge Dieseth hadde vært bistandsarbeidere i Bangladesh og Tanzania, og med støtte fra NORAD ble denne utstilingen laget. Malerier, grafikk og makondeskulpturer med fremmedartede motiver og former gjorde et sterkt inntrykk. Flere ønsket utstillingen etterpå, så den vandret videre til Namsos og Melhus.
I 1993 ble Else Mari Jacobsens vakre tepper vist. Det var foredrag av kunstneren på Brusve gård.
Under kulturuka/marsimatnan har det flere ganger vært holdt fellesutstillinger med norske og svenske kunstnere. Det er kunstforeningen i Åre som har vært samarbeidspart. Utfordrende med samarbeid over grensene, men det har gitt noen fine opplevelser.
Eli Anne Tiller (Bye) er en kunstner som LK har fulgt fra hun deltok i det første styret. Sist med en separatutstilling i mai 2007. Det samme kan sies om Solrunn Roness. Hun hadde sin debututstilling i losjelokalet i 1977, og har bidratt med bilder på mange utstillinger etter det. Senest i 2006.
Ferdinand Finne: Første gang han hadde utstilling var i 1983 i Gulbygget på Levanger skole. Men det var utstillingen hans fra maidagene i 1994 som vil bli husket. Det sto kø langt ut på plena på Brusve på åpningsdagen. «Alle» ville se bildene til den da nokså omtalte kunstneren som hadde gitt ut flere praktbøker om kunsten og livet. Det ble omsetningsrekord, noe som ga et godt grunnlag for en trygg drift i årene som fulgte.
Namdalskunstnerne (Liv Aursand, Asbjørn Hagerup, Kamme Greiff, Elisabeth Balstad, Anne Marie Hagerup) har vi hatt glede av å ha her mange ganger, bl.a. på en spennende gruppeutstilling i 1985 på Brusve.
Det har vært kjøpt inn grafikkmapper for videre salg og til foreningens kunstsamling. I forbindelse Olympiaden i 1994 ble det innkjøpt mappe med samtidskunst. Flere av disse er innlemmet i samlingen, mens andre er brukt til premier ved loddsalg eller solgt. Det er også innkjøpt mapper med kunst av Håkon Bleken og Håkon Gullvåg for videresalg.
I løpet av disse30 årene har LK arrangert ca 220 utstillinger og kunstarrangementer.
Kunstsamlingen
Etter at det første styret hadde kjøpt inn de fire første kunstverkene, vokste samlingen jevnt og trutt. I 1981 eide foreningen 32 kunstgjenstander. I 1992 80 kunstverk. De fleste kunstverkene ble innkjøpt fra utstillingene, men noen ble også gitt av kunstnere som gave. I 2007 eier LK 157 kunstverk.
Kunstverkene leies ut til institusjoner og personer som er medlemmer og gir dermed en leieinntekt som muliggjør en viss aktivitet. Med jevne mellomrom samles kunstverkene inn for vedlikehold og utstilling, for så å bli leid ut på nytt. Siste gang kunsten ble vist samlet var i vår i forbindelse med 30-årsjubileet i februar på Gulbygget. De ca 160 kunstverk som er i kunstforeningens eie ble utstilt. De dekket alle veggene i utstillingslokalet, gangene og kafeen. En strålende symfoni av farger, former og teknikker.
Nå (2007)
Foreningen er godt fornøyd med oppslutningen rundt arrangementene. Besøksantallet er steget, – det å ha lokalene så sentralt plassert i byen i Gulbygget synes å ha hatt sin virkning. Samarbeidet med Levanger kommune ved kulturetaten der intensjonsavtalen ligger til grunn, oppleves som udelt positiv. Formålet med avtalen er å utvikle interesse for kunst generelt og samtidskunst spesielt og formidle profesjonell kunst i Levanger. Samtidskunsten skal løftes fram gjennom prosjektet LevArt (1995-97) (www.levart.no) der foreningen er med som samarbeidspart.
Avtalen inneholder også et punkt om å arbeide for å få et fast galleri i Levanger.
Samarbeidet innebærer økt bruk av utstillingene til undervisningsformål både i grunnskolen og den videregående skolen. Videoutstillingen til Jessica Thörnqvist høsten 2006 ble brukt i Den kulturelle skolesekken. Alle 1. klassingene i Levanger kommune fikk en hel dag i Gulbygget i utstillingen og kulturskolelokalene sammen med kunstner og kulturkonsulent Anne Gro Erikstad. Satsingen i LevArt omfatter et flerkulturelt aspekt, bl.a. gjennom DJ-prosjektet og Logoprosjeket.
Utstillingene vi har produsert selv og sammen med LevArt har gitt oss mange nye besøkende, – både ungdomsskoleklasser, videregående skoleklasser, innvandrere og flyktninger.
Levanger kunstforening ønsker å satse på samtidskunsten, der profesjonelle utøvere bidrar med inntrykk og dialog som speiler samfunnet. Det vil fortsatt drives en balansert utstillingspolitikk mellom utstillinger som ikke gir inntekter, og utstillinger det er mulig å tjene penger på. Det er ikke noe mål å samle penger i foreningen, da er heller målet å satse på oppbygging av en kunstsamling som Levanger kan være stolt av når det nye galleriet blir en realitet.
Levanger 2007
Tove Maria Guttelvik
Leder i Levanger kunstforening
Denne artikkelen er publisert i Levanger historielags årbok 2007.